Treningscamp: VIP-beskyttelse!

b2ap3_thumbnail_Krav-Tr.Heim-2015.jpg

av Oda

Første trening i 2016 er overstått! Den ene instruktøren var hyggelig og ga oss en myk start. Etter tre uker på sofaen sammen med julematen merket jeg ikke så mye til den myke starten. Men det var en start, det kan jeg være enig i.

Jeg dukket opp på min aller første Krav Maga-trening på oppsamlingskurs i mars i fjor. Utgangspunktet var ikke det beste. Det sies at noen er sterke, mens andre er raske. Vel, jeg er ingen av delene. Jeg hadde aldri likt å trene og synes alle typer sport er ufattelig kjedelige. Krav Maga er visst annerledes, for nå har jeg dukket opp jevnlig på trening i snart et år. Man kunne til og med beskylde meg for å like det.

Jeg har vært med på flere seminarer også. Et seminar jeg fikk spesielt stort utbytte av var KMG Bodyguard (VIP) Camp som ble holdt i Trondheim i oktober. Jeg skal innrømme jeg syntes det var et noe pussig navn på et seminar og assosierte til overdimensjonerte testosteronbomber med solbriller og øreplugger, eller usynlige menn med usynlige våpen som hopper frem og redder dagen i siste liten. Men glem de bildene, dette var ikke sånn, dette var ikke for profesjonelle. Det handlet om å være familiens bodyguard. Nettopp dette syns jeg var et interessant perspektiv. Vi trener hele tiden på å forvare oss selv, men nå var fokuset på å forsvare andre. En del er likt, men det er også forskjeller. For eksempel at man må gå inn i situasjonen fra en helt annen vinkel enn vi pleier. Til vanlig går vi ut av ”angrepskanalen”, mens når du forsvarer en annen må du kanskje gå mellom angriper og offer – midt i kanalen, samtidig som du skal ha kontroll på både offer og angriper. Andre ganger gjør du vanlige teknikker fra en helt annen vinkel, for eksempel frigjøring fra kvelertak.  Det er annerledes når du står ved siden av noen som kveler en annen.

Oda3

I løpet av de tre dagene seminaret varte trente vi mye praktiske øvelser. Blant annet hvordan forflytte en bevisstløs person, hvordan effektivt lede en annen person gjennom folkemengder mot utgangen, vi prøvde hvordan det er å holde igjen noen som faktisk vil slåss (her fikk jeg et nytt forhold til å holde inn haka!) og mye mer. Jeg satt også pris på variasjon i teknikker vi gikk gjennom i forhold til hva slags resultat vi ønsker. Det er ikke alle situasjoner som krever ”mest mulig skade”. Det er vel heller de færreste. I alle fall i mitt liv. Når en pasient på jobben kveler en annen pasient er målet mitt å fjerne grepet uten å skade i det hele tatt.

Vi var innom mange øvelser, både fysiske og mentale, og i tillegg et foredrag om ”stalking”, i mangel på et godt norsk ord.

Før jeg dro lurte jeg litt på hva det var jeg skulle begi meg ut på. Det var et godt stykke utenfor komfortsonen min å tilbringe tre dager sammen med folk jeg nesten ikke kjenner og gjøre ting jeg egentlig ikke har peiling på. Men jeg vet jo at jeg har godt av litt spenning i hverdagen! På toget hjem fra Trondheim føltes ikke disse folka så fremmede lenger. Det var hyggelig å gå ut å spise på kveldene og bli bedre kjent med dem jeg trener med til daglig og treffe nye med samme interesse for Krav Maga. Det var mye humor både på trening og etter. Som nybegynner sitter ikke alle teknikker perfekt, og det var ikke alt jeg fikk til, men jeg lærte mye. Den lærdommen som var mest verdifull for meg her, var faktisk den mentale biten av treningen. Jeg tenker annerledes omkring det å vurdere situasjoner og risiko, og jeg har fått noen verktøy for å beskytte de jeg ønsker å beskytte hvis noe skulle skje.