Trening og miljø på OFC

Jeg startet med Krav Maga høsten 2012. På forhånd hadde jeg hørt og lest mye om hva Krav Maga var for noe. Dette var visstnok det mest brutale selvforsvarssystemet som var utviklet, og som var 

Kimforbeholdt det israelske forsvaret. Da jeg leste at Krav Maga Academy tilbydde KM-trening for sivile, bestemte jeg meg for å finne ut hva Krav Maga i realiteten var for noe.

Instruktørene og undervisningen
Helt siden jeg startet med KM, så har jeg vært imponert over hvor profesjonelt alt er på senteret. Standarden på instruktørene, og kvaliteten på undervisningen i timene, samt det gode miljøet på senteret er fantastisk.

Jeg husker fortsatt min første gradering i KM, der Anders sa «Ingen drikker vann før jeg sier at det er greit, ingen spyr før jeg sier at det er greit, og ingen besvimer før jeg sier at det er greit». I fra første stund ble det gjort klart for oss at dette ikke var noe tull. Selv om treningene er tidvis harde og krevende, er ikke KM noe jeg ville vært foruten.

Instruktørene gjør en kjempejobb med undervisningen, og de er veldig flinke til å gradvis pushe grensene til elevene. Det merkes at instruktørene er dedikerte og har interesse for det de de driver med, samt at de vet hva de snakker om, og hva de gjør når de underviser. Jeg tror man skal lete lenge etter instruktører som har tilsvarende erfaring.

Etter hvert begynte jeg også på muay thai, og også her gjør Allan en kjempejobb med å motivere og undervise elevene sine. Jeg anbefaler alle som trener KM til å starte på muay thai for å utvikle slag-og sparkteknikk.

Miljøet
En annen ting med OFC/KMA er det gode miljøet på senteret. Det er aldeles ikke det macho-miljøet som folk forbinder med kampsport. Dette er faktisk vanlige og hyggelige folk som enten trener kampsport for å gå kamper og konkurrere, eller for å lære seg selvforsvar. Det er ingen her som trener kampsport for å bli en bølle som går ut på byen for å oppsøke bråk. Faktisk så ble hele inntrykket mitt av kampsportmiljøet forandret etter at jeg begynte på OFC.

Gradering - motgang og medgang
Som jeg nevnte ovenfor, så ville jeg ikke vært foruten KM. Mange av de som jeg startet å trene med er fortsatt aktive i miljøet, mens andre har sluttet. Mange har valgt å slutte fordi at de har strøket på graderinger, og skuffelsen har vært så stor at de ikke vil fortsette. Andre er kanskje ikke helt villige til å bevege seg utenfor sin egen komfort-sone, og velger å slutte når treningene blir litt brutale.

For å si det rett ut så er det ganske jævlig å stryke på en gradering, det vet jeg alt for godt selv. Det er alt annet enn kult at treningskameratene består graderingen, og man står igjen på sidelinjen. Skuffelsen er stor der og da. Det er da man begynner å vurdere om KM er en hobby som man passer til, og om det er verdt å investere så mye tid og penger på dette. Men til dere som har strøket på en gradering, eller kanskje synes det er vanskelig å komme ut av komfortsonen; dere må huske på hva Krav Maga handler om; Krav Maga går ut på å ikke gi opp. KM handler om å tøye sine personlige grenser for hva du kan gjøre både fysisk og psykisk, og gradvis få bedre selvtillit, bli mer oppmerksom på sine omgivelser, få bedre reaksjonsevne, og rett og slett utvikle seg som person.

Etter hvert lærer man også å tone ned egoet sitt, og da bli en mer avbalansert og ydmyk person. Dette er bare frynsegoder du får av å trene KM, for i tillegg lærer man effektivt selvforsvar, som fungerer. Desto lengre man trener KM, desto mer rustet er man til å kunne håndtere en voldelig situasjon dersom man en dag skulle komme ut for det. Årsaken til at jeg startet med KM i 2012, var for å lære alt dette. Jeg visste at det ikke ville bli lett, men jeg visste at det ville bli verdt det. Jeg syns faktisk at det er rart at noen folk ikke er interessert i å lære selvforsvar.

Å trene selvforsvar er som å trene på førstehjelp, du vet aldri når du kan få bruk for det. Dere som er nybegynnere i KM må huske på at dette er egenskaper som tar tid å utvikle, men som med tid og trening bygger karakterstyrke.

Jeg tror at det er viktig at man setter seg realistiske mål, fullfører disse, og da kommer til neste nivå. Hvis man setter alt for høye forventninger til seg selv, blir man bare skuffet og umotivert. Selv om jeg selv er på P5-nivå, har jeg fortsatt en kjempelang vei å gå når det gjelder å bli flinkere. Men hvis man trener regelmessig, kommer man sakte men sikkert fremover.

Selv har jeg strøket på flere graderinger, men det har aldri vært noe alternativ for meg å slutte av den grunn. Konsekvensen av at man slutter, er bare at man aldri lærer å forsvare seg selv, samt at man aldri lærer å utvikle seg fysisk eller psykisk. Men som sagt er det jævlig å stryke på en gradering. Når jeg har feilet på graderinger, har jeg fått tilbakemelding på hvilke teknikker som må gjøres bedre, og ca. en måned etterpå tatt en re-test, for å vise instruktøren at jeg nå kan teknikkene så bra at det er godkjent for graden jeg skal opp til. Dette har vært ganske tøft, da det har vært veldig store mengder med trening og drilling i forkant av disse re-testene.

Jeg har i tillegg tatt en del privattimer for å få teknikkene til å sitte ordentlig. Dette anbefales på det sterkeste, da man får trent mer intenst på teknikkene, samt at man får instruktøren til å vise de teknikkene som man sliter mest med. Etter flere uker med hardtrening, har jeg tatt deler av graderingen på nytt, og jeg har da bestått til graden jeg skulle opp til. Følelsen man får når man består testen, og kommer til neste nivå, gjør at all jobbingen er verdt det :-)

Det er heller ingen skam i å stryke på en gradering. Alle KM-utøvere møter motgang før eller siden. Jeg er sikker på at til og med instruktører, og folk som er på expert-nivå, har hatt en lang og kronglete ferd for å komme dit de er i dag. De har trent og drillet, feilet på graderinger, trent enda mer, og på den måten har de gradvis blitt noen av Norges beste KM-utøvere. Disse folkene har aldri gitt opp til tross for motgang. Da er det heller ingen grunn til at folk som er nybegynnere skal slutte på grunn av at de feiler på en gradering. Hvis det ikke var noen utfordring, så hadde det faktisk vært ganske kjedelig:-)

Hvis man setter seg realistiske mål, og trener regelmessig, så kommer man frem sakte men sikkert. Selv skal jeg prøve å bli G1 førstkommende desember, så vi får se hvordan det går :-)

 

Skrevet av Kim Eriksen